P7 Radio



P7 TV



P7 Misjon



P7 Butikk


With His Disciples008

Elsker du meg, Peter?

- Elsker du meg, Peter? Elsker du meg mer enn de andre disiplene? Dette er spørsmålet Jesus stiller Peter, mens de sitter sammen med noen andre disipler ved kullilden nede ved bredden av Tiberias sjøen. Peter får problemer når han får dette spørsmålet. Han vet hva som ligger i det. 

Les mer: ELSKER DU MEG?

andakt

Rikere liv

I desember 2012 kom jeg over disse ordene:

 

Den som har mye, er rik

Den som trenger lite, er rikere

Men den som gir mye, er rikest

Les mer: RIKERE LIV

Satelittantenner

P7 vil fortsette med å fylle eteren med Livsens Ord

Jeg har reist en god del i Finnmark som forkynner, barne- og ungdomsarbeider. En gang jeg besøkte ei lita avsides bygd i Tana, traff jeg ei eldre dame. Hun lengtet sånn etter å få høre Guds Ord, og satte stor pris på at vi kom og hadde møte. Hun ville nesten ikke la oss dra derifra, fordi gudsordet var så verdifullt for henne. 

Les mer: FYLL ETEREN MED LIVSENS ORD

Du er ein augnestein, du er ein augnestein for Jesus! Slik har unge mennesker sunget det de siste årene. Både solister og ungdomskor. Stadig har jeg møtt noen som går og nynner: - Du er ein augnestein... Det er tydelig at mange setter pris på Arve Reigstads fine sang. "Augnesteinen" - eller øyenstenen, slik det lyder i mitt språk. Øyenstenen er et av de fineste bildene i Bibelen på GUDS OMSORG.

 

Les mer: ØYENSTEN

 

I Dommernes bok i Bibelen står det en både spennende og tankevekkende historie fra tiden Jefta var dommer i Israel. Du kan lese denne historien i begynnelsen av Dom 12, og jeg vil nå gjengi den med mine egne ord

 

Det oppsto en gang en konflikt mellom to ulike grupper av israelitter: Gileadittene og Efraimittene. Gileadittene var en liten gruppe som bodde på østsiden av Jordanelven. Efraimittene var en av de største stammene i Israel. Hva selve konflikten gikk ut på skal vi ikke gå inn på her, men det var Gileadittene som hadde retten på sin side. Derfor støttet dommeren Jefta denne gruppen.

 
Det ble rett og slett krig mellom disse to folkegruppene. Efraimittene angrep Gilead øst for Jordan. Men Gileadittene vant en knusende seier over angriperne, og mange Efraimitter ble drept eller flyktet fra slaget. For å kunne berge livet, måtte flyktningene komme seg over Jordan igjen.
 
Men Jefta, som ville hindre dette, satte ut vaktmenn på alle vadestedene. Ingen Efraimitt skulle få lov til å flykte. Da det så kom en flyktning til vadestedet, ville han selvfølgelig ikke innrømme at han var Efraimitt. Han ville selvsagt si at han var Gileaditt, og be om å få slippe over.
 
For å skille mellom Gileaditter og Efraimitter, gjorde Jefta noe genialt. Han sa til sine vaktmenn: - Når det kommer én som vil over elven, be han si SJIBBOLET! Hvis det er en Gileaditt, sier han dette ordet uten problemer. Men er det en Efraimitt, svarer han: SIBBOLET. For en Efraimitt har en dialekt som gjør det umulig for han å kunne uttale dette ordet riktig.
 
Og slik gikk det: Kom det en Gileaditt, var saken grei. Men kom det en Efraimitt, ble han avslørt på dialekten. Forskjellen mellom liv og død var ett eneste ord: SJIBBOLET!
 
Denne historien har noe viktig å lære oss om forholdet mellom LIVET og DØDEN. Hjemme på Sotra har jeg en gammel kassett, med den svenske sangevangelisten Pelle Karlson. I en av sangene sine synger han det slik:
 
När du går över floden, går du ensam
När du går över floden, lämnas allt
Inga vänner följer dej, rikedomen räknas ej
När du går över floden lämnas allt
 
”Floden” som Pelle Karlson her synger om, er det vi kaller for døden. Og den dagen kommer for oss alle, at vi skal møte denne mørke elven. Og vi vil møte den alene. Da er spørsmålet: Hvordan vil det gå med deg og meg denne dagen? Ender det med evig liv eller med evig død? Dette er et viktig spørsmål å stille, og et viktig spørsmål å kunne svare på. Så jeg vet hvor jeg skal - og hva jeg har i vente.
 
Mange mennesker ofrer ikke en tanke på dette med døden og evigheten. Det synes jeg er tragisk. Døden er det uunngåelige. Og evigheten det sikreste av alt. Hvorfor skulle jeg ikke tenke på det, mens jeg ennå lever? Så jeg spør igjen: Når du en dag skal møte dødens mørke elv, hvor går du hen da?
 
Også i dag finnes det et ”løsningsord”, et SJIBBOLET som kan gi trygghet innfor døden. Hva slags ord er dette?
I Bibelens siste bok fortelles det om noen som kom seg trygt over dødens elv. Hør hva disse synger om:
 
- Og de synger en ny sang og sier: VERDIG ER DU til å ta imot boken og åpne seglene på den, FORDI DU BLE SLAKTET OG MED DITT BLOD KJØPTE OSS TIL GUD av hver stamme og tunge og folk og ætt. Åp 5,9
 
Litt senere i samme bok forteller Johannes det slik:
- Og en av de eldste tok til orde og sa til meg: Disse som er kledd i de lange hvite kjortler – hvem er de? Og hvor er de kommet fra? Jeg sa til ham: Herre, du vet det! Og han sa til meg: Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har TVETTET SINE KJORTLER og GJORT DEM HVITE I LAMMETS BLOD. DERFOR er de for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel. Åp 7,13-15
 
Hvordan kom de seg trygt over elven? Svar: De kjente Jesus, og satte sin lit til hans store frelse. Det ga trygghet, like inn i døden. Det avgjørende var ikke deres egne prestasjoner, men Jesu fullførte frelsesverk. Det samme gjelder i dag.
I en gammel, kjent sang synger vi det slik: Og Lammets blod er nøkkelen til selve himmelen.
Dette er troens SJIBBOLET! Også for deg og meg.

 

 

Vi møter flere bønnestillinger i Bibelen: Løftede hender. Bøyde knær. Ansiktet mot jorden. Hos oss er kanskje det vanligste å folde hendene når vi ber, selv om denne bønnestillingen ikke er omtalt i Bibelen.

 

Symbolikken er klar nok: De foldede hender symboliserer det samlede sinn. Vi vil samle våre tanker om Herren. Rent praktisk er det også en god bønnestilling: Du vil ikke være opptatt med alt annet når du ber. De foldede hender gir hjelp til stillhet og konsentrasjon. For noen år siden lærte jeg noe nytt om de foldede hendene, som jeg siden har tenkt mye på. Og i dag vil jeg gjerne dele dette med deg.

 

VENSTRE HÅND:

Å folde hendene betyr at to hender møtes. Fem fingrer på venstre hånd møter fem fingrer på høyre hånd. De fem fingrene på venstre hånd skal minne deg om verdens viktigste bønn. Den består av fem ord - ett ord for hver finger:

- Gud, vær meg synder nådig! Luk 18,13
 
Denne bønnen ble første gang bedt av en toller, fra bakerste benk i templet. Han var i nød for sin synd, hadde lite å stille opp med hos Gud og våget knapt å løfte blikket. Helt framme i templet sto en fariseer. Egenrettferdig og svært tilfreds med seg selv, så han seg omkring: Hvem kunne måle seg med han? I alle fall ikke tolleren på bakerste benk. Men det var tolleren som gikk rettferdig hjem til sitt hus, sa Jesus. Ikke fariseeren. Tolleren kjente nemlig verdens viktigste bønn – og ba den! Bønnen om en frelse som bare kan gis av nåde. Helt ufortjent!
Fra fariseeren hører vi ingen bønn om nåde. Noe slikt hadde ikke han bruk for. Hva med deg som leser dette? Kjenner du tollerens bønn? Har du bedt den i dag?
 
HØYRE HÅND:
De fem fingrene på høyre hånd skal minne deg om verdens viktigste løfte. Også dette løftet består av fem ord - ett ord for hver finger:
- Min nåde er deg nok! 2. Kor 12,9
 
Det er Paulus som ber. Han er i den dypeste nød. Trengsler og vanskeligheter presse på. Og smertene føles som stikk av torner. Men Paulus ble ikke fritatt fra nøden. Han fikk ingen lettere veg å gå. Men han fikk et løfte fra Jesus: Om hans nærvær. Om hans kraft og om hans omsorg. Heller ikke du har blitt kvitt alle vanskelighetene i livet. Også du kan kjenne presset fra fristelser, sorg og nød. Lukk Jesus inn i din nød. Prøv å legge deg til ro i Guds løfter. Hans nåde er nok - også for deg!
 
I DAG:
I de foldede hendene møtes verdens viktigste bønn med verdens sterkeste løfte! I dette møtet kan en fortapt synder bli frelst. Her får den trette kraft, den mismodige glede og den urolige fred. Her skal også du finne all den hjelp du trenger!
 
Kjære kristne venn: Fold dine hender i dag! Og la Jesu løfte få møte din bønn! Du skal få be for deg selv. Og du skal, ikke minst, få be for alle dem som trenger din forbønn! Og til deg som enda ikke er frelst: Kunne ikke også du prøve å folde dine hender i dag - i bønn til Jesus? Skulle ikke også du prøve å rope på han, som aldri har snudd ryggen til noe hjelpeløst menneske. Denne dagen kan bli selve frelsesdagen i ditt liv!
 
 

 

Vi bærer alle med oss minner fra barndommen. La meg få dele et slikt barndomsminne med deg i dag... Jeg var gutt, og skulle få være med far opp på hytta i Åmotsdal. Vi skulle finne emne til et nytt orv. Et orv - eller et stuttorv - er altså en liten ljå. Pappa likte ikke disse ljåene, med rødt og hvitt skaft, som kan kjøpes i jernvareforretningen. De ligger ikke skikkelig i hånda, sa far ofte.

 

Les mer: TIL DEG SOM LIDER

 

- For Herren trøster Sion, trøster dets ruiner, og gjør ørkenen der lik Eden og ødemarken lik Herrens hage. Fryd og glede skal finnes der, takk og lovsang. Jes 51,3.

 

RUINER

Vi ser for oss ulike bilder når vi hører dette ordet: Vi kan se for oss bilder av en by. Med nedrevne murer og ødelagte hus. Folketom og livløs. Tidligere lå byen der, levende og aktiv. Barn lekte. Voksne arbeidet. Menneskene spiste og sov. Men så kom katastrofen. Med krig, terror og grusomheter. Eller som et overraskende jordskjelv. Nå ligger byen der. I ruiner. Og vi kan se for oss bilder av et liv. For også et menneskeliv kan legges i grus. Ruineres og ødelegges. Alt så lyst og godt ut. Grunnlaget var lagt for et godt liv. Framtiden lyste. Men så kom katastrofen. Livskrisen. Et uerstattelig tap eller et uopprettelig fall. Livet gikk i stykker. Alt gikk tapt. Du sto igjen på ruinene av et liv.

 

Den levende Gud ser ruinene. Den ødelagte byen. Og det knuste livet. Og Herren trøster ruinene, sier profeten Jesaja her. Herren vil gjenreise og gjenoppbygge ruinene. Han elsker dem det har gått i stykker for. Herren trøster ruinene! La dette få tale til deg i dag.

 
JERUSALEM - EN BY I RUINER
1996 var et spesielt år for Israel. Da ble Jerusalems 3000-årsjubileum markert. Og både i Israel og i andre deler av verden ble denne store begivenheten feiret. Selv fikk jeg være med på en slik markering i Pinsemenigheten Tabernaklet i Bergen. Også det en flott opplevelse!
 
Mellom 10 og 15 ganger brukes ordet ruiner i Bibelen. De fleste gangene om Jerusalem. Flere ganger i historien har nemlig Jerusalem vært lagt i ruiner: Omlag 600 år f.Kr gjorde babylonerne sitt inntog. Kong Nebukadnesar inntok byen, ødela templet og la byen i grus.
 
År 70 e.Kr var det romernes tur. Hærføreren Titus satte ild på templet og ødela byen. Jesu ord om Jerusalems ødeleggelse gikk bokstavlig i oppfyllelse. Først i 1967 fikk jødene igjen kontroll over Jerusalem.
 
Men - Herren trøster ruinene! Hva ser vi i dag for våre øyne? Vi ser et gjenoppbygd Jerusalem! På ruinene blir den gylne stad reist på nytt. Jerusalem of gold!
 
Som Herren på Esras og Nehemjas tid trøstet ruinene, gjenreiste templet og gjenoppbygde byen, slik gjør Gud også i dag et under: Jerusalem gjenreises!
 
Det er underlig å lese ordene fra den gamle bok:
- Bryt ut i jubel alle sammen, dere Jerusalems ruiner! For Herren trøster sitt folk, han gjenløser Jerusalem. Herren avdekker sin hellige arm for alle folkenes øyne, og alle jordens ender får se vår Guds frelse. Jes 52,9-10
- Sønner av deg skal bygge opp igjen ruinene fra gammel tid. Grunnvoller som har ligget der fra slekt til slekt, skal du gjenreise. Og de skal kalle deg den som murer igjen murbrudd og setter veier i stand, så folket kan bo i landet. Jes 58,12
 
Ikke rart at siste delen av Jesajaboken kalles for Trøsteboken!
 
SYNDEREN - ET LIV I RUINER
Herren elsker Jerusalem og trøster dets ruiner. Men først og fremst elsker Gud syndere! Mennesker det har gått i stykker for.
Gud elsker slike som deg og meg!
 
Bibelen gjør oss kjent med flere mennesker som det gikk galt for i livet. Da Jesus kom, sto de bare igjen på ruinene: 
- Inn på tempelplassen kommer de trekkende med en kvinne. Grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. Ruinert!
- Ved vegen fra Jerusalem til Jeriko lå en mann i grøftekanten. Halvdød. Såret. I ruiner!
- Foran kongen sto en betrodd tjener. Han skyldte ti tusen talenter, men var ute av stand til å betale. Gjelden var bunnløs. Snakk om å være ruinert!
 
Men Herren trøster ruinene. Han skapte liv av døde. Synden ble slettet ut. Klagesangen ble til lovsang. Og ødemarken til en blomstrende hage.
 
I dag er det deg og meg dette gjelder: - Trøst, trøst mitt folk! sier deres Gud. Tal vennlig til Jerusalem og rop til henne at hennes strid er endt, at hennes skyld er betalt, at hun av Herrens hånd har fått dobbelt for alle sine synder. Jes 40,1-2
 
Ta til deg denne trøsten! Be om fred for Jerusalem. Og be om frelse for alle dem som i dag står på ruinene av et liv.
For – Herren elsker ruinene!
 
 

 

Laksjon på P7 Kristen RIksradio

Søndag 24.11.2019 fra kl 10:00 til kl 14:00

Vi har en 4 timers sending som starter kl 10:00. Dette sendes på DAB+ i Oslo, Bergen, Haugesund, Stavanger, Sandnes, Trondheim og Grenland.
Følg oss også på nettradioen vår.

Bruk gjerne Vipps: 547767

Gi din gave her - Bli med på Laksjonen

  • Gavesum
  • Navn:
  • E-Post
  • Kontakte deg...

Hva er Laksjon?

LAKSJON er en innsamlingssending direkte på radio der våre lyttere får anledning til å støtte økonomisk P7s kristne radioarbeid i Norge. Vi har fire LAKSJONER i løpet av året. LAKSJON er som en basar på internett, der noen av gevinstene er røykte laksesider. For hver hundrelapp du gir får du ett lodd i trekningen.

Støtt P7s kristne radioarbeid ved å registrere din gave her på P7s nettsider. Du kan også ringe inn din gave under sending til
LAKSJONSTELEFONEN: 56 32 17 01.
Du kan også bruke Vipps: 547767.

Takk for din støtte til P7s radioarbeid!